Så her er jeg i dag, stolt og glad! Den 19.November skal jeg,.

Det er rart å tenke på at vi har rundet året, ikke mange dagene over, men det er nå 1 år siden jeg ba om hjelp.

31.Oktober.2019 reiser jeg til legen min. Helt siden jeg så meg selv på TV har jeg innsett at jeg faktisk trengte hjelp til å få vekten min under kontroll. Jeg husker hvordan jeg følte meg, for jeg hadde jo gått ned 10 kles størrelser å alt tingen, stolt over fremgangen var jeg og jeg følte meg vell i bikini foran alle de andre menneskene.

Sendetiden kom og jeg oppdaget at slik jeg følte meg og slik jeg faktisk så ut ikke stemte. Det var en Aha opplevelse å endelig faktisk kunne se meg selv uten en illusjon, og med følgesykdommer som PCOS & Diabetes type 2 tok jeg kontakt for å få hjelp med overvekten min.

31.Oktober.2019 Jeg svarer på en haug av spørsmål, tar tonnevis med blodprøver inkludert langtids-blodsukkeret, veier meg og vi snakker sammen. Søknaden blir sendt. Jeg veier her 138kg, og jeg er lei meg for at jeg ikke klarer å holde vekten nede.

Et bilde av meg, for 10 år siden. Hvor jeg har gått ned over 50+ kg. Jeg var så stolt!! Men jeg klarte ikke holde vekten nede, for visste du at kroppen bruker 2 år før den skjønner at den nye vekten er normalvekten? Før 2 år har gått jobber den iherdig for å få deg opp i vekt igjen, for start vekten før du gikk ned er kroppens normalvekt. Kroppen er ikke dum, faktisk veldig smart.

Jeg klarte ikke å jobbe i mot kroppen lenge nok, mens kroppen jobbet i mot meg.

Og siden har jeg jo vært mer eller mindre overvektig. Gått ned og gått opp, ned og opp.

Januar 2020 reiser jeg til overvektsklinikken på Kongsvinger, jeg har med meg min flotte mamma og sammen forteller vi sykdomshistorien til pappa og øvrig familie. De sender søknaden videre til Aker Sykehus, fordi jeg ønsker å ta slankeoperasjon, få hjelp til en varig vektnedgang og en ny normalvekt. Jeg har et uendelig sterkt ønske om å få bli frisk!

For om jeg kan bli frisk, så åpner det seg så utrolig mange muligheter, som jeg før og per nå ikke får utført. Tenk da, at jeg fikk denne muligheten, at jeg fikk ta denne reisen og bli sendt videre og akseptert!? Det er ingen selvfølge, og jeg er skikkelig takknemlig!

Til nå har jeg vært igjennom informasjons møte, Spesialsykepleier samtale, Psykolog samtale, 9 uker med start-kurs (1 dag hver uke). Og neste stopp er Kirurg samtale nå i Desember, ernæring kurs for opererte nå i desember & etter det skal jeg ha 3 uker på Shake før operasjon. WOW!!

31.Oktober 2019 Så hyggelig å se deg igjen sier legen min. Når jeg ser på dataen min her er det 5 år siden vi så hverandre sist. Jeg er glad du omsider tilslutt klarte å komme.

ANGST • ANGST

• Lege/helsevesen/sykehus/tannlege you name it! A N G S T! Jeg har slitt de 6 siste årene med en enorm angst for alt dette, jeg har rett å slett ikke klart å reise til legen, heller ei ta opp tlf å ringe. Behandlingen innen helse har hittil frem til 2014 vært veldig vond, noe som tilsvarte at å komme seg til legen / tannlege etc var helt utelukket. Heldigvis har jeg har jeg En familie som har hjulpet meg så godt de kan og en lege med samarbeidsvilje og forståelse. Riktig nok har jeg klart å gruse angsten ganske bra det siste året!

Covid-19 Hele verdenen er rammet, og i forhold til min reise til en bedre helse så har jeg måttet utføre de praktiske delene alene. Joda jeg har masse støtte(Takknemlighet), men det var nytt for meg å ikke skulle få ha med meg noen inn på sykehuset, inn på legekontoret, inn på steder i helsevesenet. Men det har hjulpet meg, selv om angsten har slått ut i full spiker mens jeg har leita meg frem til Div kontoret, til kus klasserom, til til til. Så har jeg nailet det!! Og jeg er sååå stolt, over meg selv som mer eller mindre har knust helsevesenet angsten!!

9.November.2020 Så her er jeg i dag, stolt og glad! Den 19.November skal jeg til legen å ta pusteprøve, som jeg må ha med meg på samtalen med kirurgen i Desember. Jeg skal også ta langtids-blodsukker prøve igjen. Jeg håper virkelig jeg fortsatt ligger på 5. og Jeg tok meg brått i at jeg hadde bestilt timen min helt selv!! Bagatell for noen, for meg skikkelig stort og en angst som kanskje snart er helt borte?